Dag 24 – Scrooge

Dagens film er den britiske filmen Scrooge fra 1935. Filmen er regissert av Henry Edwards og har Oscar Asche, Robert Cochran, Doinald Calthrop og Seymore Hicks i hovedrollene.

Synopsis: Gjerrigknarken Ebeneezer Scroooge bryr seg mer om penger enn om mennesker. Scrooge blir oppsøkt av tre ånder fra henholdsvis fortiden, nåtiden og fremtiden som viser ham hvor fattig og gledeløst hans liv er og hvor galt det vil gå ham. Scrooge endrer seg radikalt etter dette, og blir godvenner med familie og naboer. 

Trailer:

Visse ting er og blir tradisjon og for meg er det å se minst en utgave av A Christmas Carol hvert år. Dette er nå den 8. utgaven av Dickens klassiske julefortelling som blir anmeldt her på bloggen, noe som må sies å være ganske imponerende. 

Denne gangen er det en ganske tidlig utgave fra 1935 som skal sjekkes ut, og overraskende nok har den ikke fått det klassiske navnet «A Christmas Carol» men «Scrooge» istedet. 

Dette er langt fra den første filmen laet på historien, siden det var laget 8 filmer fra 1901 og frem til 1935, men det er den første «langfilmen» med spileltid på over en time, og i tilegg også den første med lyd. 

Filmen er forøvrig også «public-domain» etter at det aldri ble fornyet noe copyright på filmen, så filmen er lett å få sett. Desverre fører dete også med seg at ingen har tatt på seg jobben med å pusse opp filmen, så de aller fleste utgavene av filmen som er å finne er kvaliteten heller laber på. Dette er inget untak med utgaven jeg har sett som var en ganske sliten print. 

Hovedrolleinnehaver Seymour Hicks har forøvrig spilt Ebenezer Scrooge på film før. Faktisk spilte han denne rollene hele 22 år tidligere i 1913 utgaven av filmen med samme navn. Denne filmen er desverre regnet som tapt da det ikke eksisterer en hel kopi av filmen. Derimot finns det en nedklippet utgave som nå er i arkivet til Library Of Congress i Usa.



Hicks gjør en glimrende rolle som Scrooge og er helt klart oppe på topplisten sammen med George C. Scott og Allistair Sim i mine øyne. Hans tolkingn av Scrooge er nok en av de «ondeste» i filmene som er laget og dette bygger veldig godt opp avslutningen av filmen hvor han forandrer helt karakter.



Filmen skiller seg litt ut fra andre utgaver av samme historie, da den bruker mye tid på oppbygningen av historien før spøkelsene dukker opp, noe som er forfriskende. Filmen er også en av de få versjonene hvor man ser at karakteren «tiny Tim» er død, noe som det så vidt jeg vet kun er musikal utgaven fra 1999 som har gjort senere.



En meget overbevisende gjenfortelling av historien og vel verdt å sjekke ut for alle Dickens fans og fans av historien.



Terningkast:

Nok et festival-år er da over, og på tross av mangler på virkelig store kjente julefilmer, syntes jeg det har vært mye artig i år, med en god del norske overraskelser og noen TV-filmer som har vært bedre en jeg hadde trodd. 

Da er det bare å ønske alle en god jul og velkomne tilbake om ca. et års tid til 7 års jubileumet for bloggen.