24 desember 2019

Dag 24 – The Julekalender


Dagens film er den norske julekalenderen The Julekalender fra 1994. Kalenderen er regissert av Hans-Erik Saks og har Arve Opsahl, Erling Mylius, Tore Johansen og Ivar Gafseth i hovedrollene. 

 
Synopsis: Serien handlet om noen nisser som lette etter en livsviktig gammel nøkkel som befant seg i en hule i Sør-Trøndelag. De fant både hulen og nøkkelen etter kort tid, men hadde problemer med å komme seg tilbake siden flyet deres ble skadet. Samtidig befant det seg en skummel «Nåså» i nærheten. Nåsåer var vampyrlignende skapning som lignet på mennesker og som var nissenes dødsfiender fra gammelt av. Denne nåsåen hadde søkt tilflukt i en gård i nærheten og forsøkte desperat å komme i besittelse av en gammel tryllebok som var nissenes besittelse. 
 
Trailer:

Da var julaften her og siste film ut på JuleFilmFestivalen for i år. Hva passer vel da bedre enn å avslutte med den beste julekalender-serien som er laget her til lands. 

 
The Julekalender ble sendt på TV2 julen 1994 og ble en braksuksess. Serien er basert på en dansk ide og en dansk julekalender fra 1991. 

 
Karakterene i filmen spilles av gruppen «Travellin' Strawberries» som består av Tore Johansen, Erling Mylius og Ivar Gafseth. Johansen spiller karakterene Gertrude og Hansi, Mylius spiller Benny og Fritz, mens Grafseth spiller Olaf og Günther.

Gutta spiller glimrende i sine respektive roller og gode gamle Arve Oppsahl, som her spiller GGood Old Gammel Nok er også med i et par episoder. Interrensant nok var det Gafseth som spiller Olafs som egentlig skulle spille Gjertrud, og Tore Johansen som spiller Gjertrud, skulle spille Olaf. Men under prøvefilmen fant de ut at det ble bedre om de byttet om disse to rollene.

Historien er både underholdende, god og tidvis utrolig morsom. Musikken i serien er også veldig fengende og flere av låtene som «Støveldæns» og «It`s Hard To Be A Nisseman» spilles den dag i dag fortsatt på radio.

Mange av utrykkene som ble brukt i serien ble hverdagslige fraser som opptil flere bruker den dag i dag. Klassikere som «Bob, bob, bob ikke sant», «De e bærre lækkert!», «Næi, æ tru æ må ut å få blesse tu bælgen.», «Vi får håp at det bli likar i morra.», «Det var det jeg tenkte, ikke sant» og «Quite enkelt!». 

 
Serien var egentlig ferdig høsten 1993 og skulle blitt vist på TV2 det året, men under prøvevisnger var det heller lunken mottagelse å få for serien. Men dramasjef i TV 2, Kristin Helle-Valle var overbevist om at serien vkunne bli en suksess så dermed ble den vist på tv i 1994 istedet.

Det har også blitt laget en finsk utgave av serien. Dette skjedde i I 1997 da Triop Saletti laget en utgave med navnet The Joulukalenteri. Denne har jeg hverken klart å spore opp eller sett desverre.

Utgaven jeg har sett er 20 års julbileumsutgaven på DVD. Her følger det med en 25te episode med historien bak The Julekalender som er både underholdende og interessant. I denne utgaven følger også en cd med musikken fra filmen med. Musikk som ofte er en del av juleforberedelsene iallefall her i huset. 

 
Serien er også tilgjengelig på TV2 Sumo for de som abonnerer på den tjenesten. 
  
I mine øyne er dette den beste julekalender serien som er laget og den er fortsatt like artig den dag i dag som da den kom ut i 1994. Med andre ord Max Score fra min side på bloggens siste dag for i år.

Terningkast:

Da får jeg bare takke de som var innom også i år, så satser vi på at undertegnede klarer å finne 24 filmer også til året som kommer.

23 desember 2019

Dag 23 – Dragons Holiday : Gift of the Night Fury

Dagens film er den amerikanske filmen Dragons Holiday: Gift of the Night Fury fra 2011. Filmen er regissert av Tom Owens og har America Ferrera, Craig Ferguson, Gerard Butler og Jay Baruchel i hovedrollene.

 
Synopsis: Mens alle i landsbyen Berk forbereder vinterferien begynner plutselig alle dragene på uforklarlig vis å fly sin vei. 
 
Trailer:

Da er det tid for mer animert julefilm og nok en film fra Dreamworks Holiday Collection DVD samlingen. 

 
Denne gangen er det en kortfilm bast på de populære «How To Train Your Dragon» filmene. Det vil si, denne filmen kom ut mellom de to første filmene i serien. 

 
Alle de samme stemmegiverne som var med i filmen er også med i denne julespesiale, noe som fører med seg god kontinuitet. Regissøren derimot er byttet ut og inn har Tom Owens kommet, som faktisk var med å skrev manuset til den første filmen. 

Han har hun regissert et par korte animasjonsfilmer, men har erfaring fra forskjellige roller i ting som Talespin, Ducktales, Aladdin, Ren & Stimpy Show, Road To eldorado, Madagascar og Kung Fu panda. Så helt klart en mann med erfaring. 

 
Julespeialen er underholdende og morsom, men man bør nok kanskje ha sett den første filmen i serien først, for å få mest mulig ut av dette da man ikke får noen introduksjon til karakterne. 

 
Animasjonen her er kanskje ikke like god som i filmen som kom året før, men det er vel veldig trolig at de både hadde færre folk og kortere tid på å lage til denne.

Den har også godt med juelstemning med både snø, juletrær, drager, julepynt, og julepresanger for å skape julehygge. 

 
Filmen varer kun i 22 minutter, så en fin liten film å sette på om man skulle ha det litt travelt i førjulstiden, kanskje spesielt nå rett før jul og man trenger å få litt ekstra julefølelse. 

 
Filmen kom opprinnelig ut på DVD og Blu-ray i 2011 sammen med en annan animert kortfilm basert på «How To Train Your Dragon» filmen, nemlig Book Of Dragons. Men som før nevnt er den også tilgjengelig på både Dreamworks Holiday Collection (sammen med 3 andre kortfilmer) som ble gitt ut i 2018 og på DVD og blu-ray i DreamWorks Ultimate Holiday Collection (med 8 andre kortfilmer) som ble gitt ut i 2019. 

 
En underholdende liten julespesial som er anbefalt for både store og små. Men se gjerne originalfilmen først for å få litt mer ut av denne. 

 
Terningkast:


22 desember 2019

Dag 22 – To Grandmother's House We Go

 Dagens film er den amerikanske filmen To Grandmother's House We Go fra 1992. Filmen er regissert av Jeff Franklin og har J. Eddie Peck, Rhea Perlman, Mary-Kate Olsen og Ashley Olsen i hovedrollen. 

 
Synopsis: Når tvillingene Julie og Sarah føler at deres mor ikke lenger setter like stor pris på dem, drar de avgårde på et eventyr til bestemors hus og møter dessuten et par skumle karakterer på veien. 
 
Trailer:

Da er det tid for årets siste TV-film som er To Grandmothers House We Go. Filmen hadde premiere 6. Desember 1992 på ABC Chanel og ble veldig populær da den ble vist for første gang. 

 
Filmen har søstrene Mary-Kate og Ashley Olsen i hovedrollene og dette var faktisk deres første film. Men de startet sin karriere som Michelle i tv-serien Full House, som gikk mellom 1987 og 1995. 

 
De var meget populære på 90 og tidlig 2000-tall og spilte i godt over 10 filmer i denne perioden. Men etterhvert følte de at det ble litt i overkant mye fokus, og rundt 2010 begynte de å rette fokuset mot moteindustriene istedet. De har ikke spilt i noen flere filmer etter 2011. 

 
Nå om dagen er det deres lillesøter Elizabeth som er i vinden i filmindustrien og er vel best kjent for å ha spilt Wanda Maximoff i Avengers filmene. 

 
Filmen var skrevet spesifikt til Olsen søstrene og dette var første gang de var på skjermen sammen, da de før kun hadde spilt en felles karakter. 

 
Som det sikkert kommer frem fra både hovedbilde her og de andre bildene, er dette en julefilm for de minste. Men til å være en barne film så er den ganske underholdene, koselig og slettes ikke så verst.

Historien er enkel men fungerer godt og minner meg om litt om Dennis The Menacce filmen som kom et par år senere, bortsett fra at vi her har to små jenter i hovedrollen istedet for Dennis karakteren. 

 
Skuespillet i filmen er også overraskende godt og Olsen søstrene er både søte og sjarmerende her i filmen. Rhea Perlman som sikkert mange kjenner fra Cheers serien gjør også en meget god figur her.

Filmen har også bra med julestemning med både juletrær, snø, julepynt, julepresanger, snømenn og julenissen. 

 
Filmens tittel kommer fra den kjente barnesangen «Over the River and Through the Wood» av Lydia Maria Child og ble publisert så tidlig som i 1944. 

 
Filmen er tilgjengelig på DVD fra blant annet Amazon.com og helt sikkert på en eller annne streaming tjeneste nær deg. Bildekvaliteten på DVD utgaven er ikke super-god, men filmen er skutt på video og sikkert ikke restaurert på noe vis så da blir det ikke helt det beste bildet. 

 
Dette er en underholdene og koselig liten julefilm for hele familien, selv om det nok er de minste som vil få mest ut av den. 

 
Terningkast:


21 desember 2019

Dag 21 – Uncle Nick

Dagens film er den amerikanske filmen Uncle Nick fra 2015. Filmen er regissert av Chris Kasick og har Beau Ballinger, Scott Adsit, Missi Pyle og Brian Posehn i hovedrollene. 

 
Synopsis: Onkel Nick er på sin brors årlige julesammenkomst og håper på å få tak på en dame i løpet av kvelden. Men når hans søster dukker opp, ødelegges disse planene og familiehemmeligheter begynner å boble opp til overflaten og gjør hele selskapet til en katastrofe for hele familien, 
 
Trailer:

Dette var den første filmen regissør Chris Kasick laget og faktisk erd et på nåværende tidspunkt den eneste filmen han har regissert. Om det har noe med filmens mottakelse å gjøre, eller det faktum at han heller vil fokusere på å skrive manus til tv-serier og TV-film vet jeg ikke. 

 
Vanligvis så setter jeg pris på litt svart humor i filmene jeg ser, men som jeg har nevnt før så er jeg ikke så overbegeistret for dette i julefilmer. En julefilm for meg skal være en koselig og trivelig film å se på i førjulstiden. Og der kan man jo trygt si at denne filmen ikke helt passer inn. 

 
I mine øyne har ikke ting som sex, drikking, røyking, nakenhet, banning og krangling det jeg er ute etter i en julefilm, og selv om det en sjelden gang kan fungerer som i Bad Santa eller Christmas Vacation, så gjør det ikke det denne gangen.

 
Historien er grei nok, men det mye fokus på en baseball hendelse fra 1974 så man man ha litt kjennskap til sporten for å ta disse referansene. Dette er også nok et eksempel på en film som ikke trenger å bli lagt til julehøytiden. Her er hele julekonseptet trykket inn sannsynligvis for å tjene et par ekstra kroner. Filmen kunne like godt vært lagt til påsken, halloween eller Thanksgiving for den sakens skyld. 

 
Brian Posehn er en underholdende komiker og jeg har sett et par av hans stand-up spesialer som ikke var så verst og han gjorde en artig rolle i Big Bang Theory serien. Men her hvor filmen er en slags blanding av komedie og drama fungerer det ikke helt. Posehn virker uinteressert gjennom hele filmen og jeg sliter virkelig med å identifisere meg med karakteren. 

 
Men Manuset var faktisk skrevet med Brian Posehn i tankene som Uncle Nick og han var den enste som var på audition for rollen, så manusforfatterne og regissøren har tydeligvis en annen oppfatning enn meg. 

 
Men filmen har da litt juleelementer innimellom all upassende heten også som snø, juletrær, julegaver, julemat, og julegensere som hører julen til. 


Denne filmen er faktisk filmet i samme gate som julefilmen A Christmas Story fra 1983 var filmet. Dette er en film jeg anmeldte her på bloggen 13 Desember 2009 og den kan leses her: 
For de som ser filmen så kan man se det huset i enden av gaten etter ca fire minutter i filmen.

 
En film som fungerer greit for seg selv, men i mine øyne ikke som en julefilm. Men for de som liker litt mer dristig komedie og svart humor i julefilmene sine er sikkert dette «right up your alley». Men legg for all del ungene først.

Terningkast: