Synopsis:
. I stallen til det store huset holder Nissefamilien med
Nissefar, Nissemor og Nisseungen til. For Nissefamilien er
førjulstiden preget av Den Store Langlueprøven. Nisseungen er bare
Kortluenisse, og på lille julaften skal han opp til den store prøven
på Månetoppen. Da må han kunne hele Nisseloven, og ha nisset mange
nissestreker og nissegleder hver dag.
Klipp fra
serien:
I 1995 var
jeg 10 år gammel, så jeg kan virkelig ikke forstå at jeg ikke kan
huske å ha sett denne serien før. En skulle jo tro at en 10-åring
ville sittet og fult med på en ny julekalender på NRK, men
tydeligvis ikke. Serien ble også sendt i reprise i 1997 og 2000,
men heller ikke den gangen så jeg tydeligvis denne serien.
Amalies Jul er forløperen til
NRK to andre av NRK sine enda mer populære Julekalendere. Nemlig Jul
i Blåfjell som ble vist på NRK julen 1999, med repriser i 2001,
2004, 2008 og 2011. Denne serien fikk også en oppfølger i form av
Jul på Månetoppen (LINK) som ble vist på NRK i 2002, med repriser
i 2005, 2010 og 2014.
Amalies
Jul er vel på mange måter en av NRKs litt glemte Julekalendere. Jul
I Blåfjell og Jul På Månetoppen er jo stadig i vinden og blir
nevnt både her og der. Men Amalies jul har det vært lite snakk om
de siste årene.
Serien har
jo mange kvalitetskuespillere her og både Pia Borgli, Harald Heide
Steen Jr., Brit Elisabeth Haagensli og Anne Marie Ottersen spiller
godt her. Det faktum at Nisseungen spilles av 36 årige Pia Borgli
istedet for en yngre jente sier jo også litt om NRK sin tro på
barneskuespillerne på midten av 90-tallet.
Serien er
både koselig og små morsom, iallfall for de minste da de voksne
kanskje ikke finner like mye å glede seg over her. Til å være en
julekalender med en grunnhistorie om nisser og julen, så er ting
liksom ikke så veldig julete. Det er jo rødnissene da såklart, men
det er liksom veldig lite snø å se på bakken og julepynt er det
heller ikke mye av som jeg skulle ønske.
Serien er
også rimelig lavbudsjett da det ikke er så vanskelig å se at dette
var litt før NRK la i flere hundre-tusner i julekalenderne sine, men
det er liksom noe veldig norsk over julekalenderen og den bringer jo
frem litt julefølelse iallefall.
Sangene i
serien er heller ikke helt min greie, men igjen så er vel ikke jeg i
det hele tatt målgruppa her. I tilegg så blir det litt i overkant
mye synging med 24 episoder i løpet av en ettermiddag også, så å
legge den over en 24 dager er nok helt klart ikke dumt.
Serien er
dessverre ikke tilgjengelig på NRK sin Nett-tv lenger, men er
tilgjengelig på DVD fra både Platekompaniet og NRK butikken for
eksempel.
Helt klart
en serie som er rettet mot de minste i familien og dessverre ikke en
serie som vi voksne får så veldig mye ut av føler jeg. Så jeg må
si jeg hadde håpet på litt mer underholdning.
Da
var vi ved veis ende for nok et år. Så da gjenstår vel bare å
ønske alle god jul og goft nyttår så ses vi igjen 1. Desember
neste år.