fredag 24. desember 2010

24. Desember: Tři oříšky pro Popelku



Dagens film er altså Tři oříšky pro Popelku fra 1973. Filmen er regissert av Václav Vorlíček og hadde Libuše Šafránková, Pavel Trávníček, Carola Braunbock, Rolf Hoppe og Karin Lesch i hovedrollene.



Kort handlings-sammendrag:
Askepott er en uavhengig, aktiv og glad jente som rir og skyter med pil og bue. Når hennes far en dag dør begynner det å skje ting som gjør livet vanskelig for henne. Askepott blir boende sammen med sin stemor og stesøster, som ikke behandler Askepott særlig bra. Men Askepott er alles venn og er fornøyd med det hun har. En dag får hun tre magiske nøtter av familiens kusk, og livet hennes forandrer seg...



Vel 3 Nøtter Til Askepott eller Tři oříšky pro Popelku som den heter på sitt Tsjekkiske originalspråk er blitt en juleklassiker her i Norge. Den har blitt vist på NRK hver julaften i en mansalder og er for mange et av de store høydepunktene på julaften (sammen med ReisenTil Julestjernen, julemat og pakker).



Jeg tenkte egentlig at jeg skulle se denne på selve Julaften, men da ville dagens innlegg ikke bli lagt ut før tidligst 25. Desember så derfor bestemte jeg meg for å se den litt tidligere. I og med at jeg forandret litt på planene mine så ble det vanskelig å få denne filmen på DVD før julaften, dermed måtte jeg ty til min egne "selvopptatte" VHS-utgave.



Jeg har faktisk aldri sett denne filmen med det originale Tsjekkiske-lydsporet, og skal jeg være ærlig har jeg i grunn ikke noe behov for det heller. Den norske utgaven er dubbet av Knut Risan og han har da alle rollene. Dubbing av film på denne måten har aldri vært stort i Norge, men denne filmen må rett og slett sees på Norsk.



Filmen er en meget god utgave av denne klassiske fortellingen og filmen gir så mye julestemning som en film kan gi. Skuespillet er meget bra, kulissene er usedvanlig pene og filmen holder meget god stand til og med 33 år etter at den ble laget.



Hva for noe mer kan jeg si om denne filmen som ikke allerde har blitt sagt. Jeg kan jo komme med en liten funfact om filmen. Alle skuespillerene i filmen snakket sitt eget originalspråk. Det vil si at tyskerne snakket tysk, tsjekkerne snakket tsjekkisk og polakkene snakket polsk. Noe som jeg iallefall vil regne med at gjorde det litt vanskelig for de forskjllige skuespillerene å i det hele tatt forstå hva som ble sagt. Filmen ble så i etterkant dubbet opp enten til Tsjekkisk eller Tysk.



Uten tvil en av de beste julefilmene som er laget og en sann Juleklassiker.

Terningkast:

Takk for i år og håper det blir noe av til neste år også (selv om det da vil bli vanskelig å finne kvalitetsjulefilmer).

torsdag 23. desember 2010

23.Desember: The Little Prince


Dagens Film er The Little Prince fra 1974. Filmen er regissert av Stanley Donen og har Joss Ackland, Richard Kiley, Gene Wilder og Steven Warner i hoverollene.



Kort handlings-sammendrag:
Based on the children's fantasy by Antoine de Saint-Exupèry and embraced by the soaring music of Lerner and Loewe, the musical story of a pilot's crash in the Sahara Desert and his encounter with a strange little boy receives the glowing attention to detail, color, and charm that a film adaptation of such a beloved book deserves. As the downed pilot listens to the little boy's story of his travels to distant planets and the strange people and animals he encounters, the airman realizes that the boy's wisdom and perception are going to change how he himself sees the world.



Etter hva jeg har klart å finne ut hadde jeg ikke de rette betingelsene for å se denne filmen. Omtrent overalt på nettet har det stått at for å få fullt utbytte av filmen bør man ha lest boken av Antoine de Saint-Exupèry først. Dette har ikke jeg gjort og kanskje jeg har gått glipp av noe pga dette.



Historien i filmen er underholdene, selv om den tidvis er litt vanskelig å følge (igjen sannsynligvis fordi jeg ikke har lest boken). Historien er også når sant skal sies meget merkelig. Prinsen drar rundt på mange bitte bitte små planet og snakker med innbyggerne.



Et av de store høydepunktene i filmen for min del var å se Gene Wilder som "The Fox". Wilder er i mine øyne en av vår tids beste komi-skuespillere og det er moro å se han i en litt annen type rolle.



Filmen har etter min smak litt for mange sanger. Jeg forstår at en barnefilm ofte har sanger og har ikke noe problem med å forstå dette, men her ble det litt for mye synging til enhver tid for min smak. Filmen har 10 musikk-inslag og på en time og tjue minutter følte jeg dette ble litt for mye.



Nok en gang må jeg dra frem dette med julestemning. Jeg forstår ikke hva denne filmen gjør i "The Christmas Pack" som jeg bestilte meg. De tre filmene som fulgte med i denne pakken var White Christmas (som ble sett i fjor) og Scrooge (som jeg allerde har sett 5-6 versjoner av de siste årene, så denne får vente). Filmen inneholder ingen av de elementene som iallefall jeg tenker på når jeg tenker julefilm. Ingen snø, ingen "jul", ingen julesanger, ingen juletrær for å nevne noe. Filmen er sannsynligvis en film som det har blitt en tradisjon å se i julen i England. På mange måter slik som Flåklypa Grand Prix har blitt her.



En helt ok film, men for meg passet den rett og slett ikke inn i JuleFilmfestivalen.



Terningkast:

Morgendagens film er årets siste film og jeg tror ikke filmvalget vil komme som en overraskelse på så mange.

onsdag 22. desember 2010

22.Desember: The Bishop's Wife



Dagens film er The Bishop's Wife fra 1947. Filmen er regissert av Henry Koster og har Loretta Young, David Niven, Monty Woolley og Cary Grant i hovedrollene.



Kort handlings-sammendrag:
The Bishop's Wife is a charming Hollywood classic. It's Christmas, but the Yuletide spirit has yet to warm Bishop Henry Brougham's (David Niven) home. Struggling to raise funds for a new cathedral, the preoccupied young clergyman has neglected his loving wife Julia (Loretta Young), and now only divine intervention can save their marriage. But the powerful and handsome angel sent from above (Cary Grant) has a mind of his own... and teaching mortal Henry an immortal lesson in romance isn't all he's got planned.



I år hadde jeg faktisk litt vanskeligheter med å skaffe til veie 24 julefilm, men jeg klarte det til slutt. The Bishop's Wife var en av de siste filmene jeg gikk til innkjøp av etter å ha fått den annbefalt på et filmforum. Når sant skal sies var jeg litt skeptisk til denne filmen. En film med tittelen "The Bishop's Wife" hørtes når sant skal sies ikke spesielt juleartig eller interessant ut.



Vel, så feil kan man ta. The Bishop's Wife er en meget god julefilm med en glimrenede historie og meget gode skuespillere. I hovedrollene finner vi store navn som David Niven, Loretta Young og Cary Grant. Både Niven og Crant er skuespillere jeg setter meget høyt på listen over gode skuespillere og deres prestasjoner i denne filmen er inget unntak.



I tilegg har vi Lorettea Young og Elsa Lancaster som også spiller meget godt i denne filmen. Els Lancaster spilet i sin tid Frankensteins brud på en glimrende måte og i tilegg hadde hun en av hovedrollene i første film ut i årets filmfestival, nemlig Bell, Book and Candle.



Filmen ennehar også et par meget imponerene spesialeffekter med brev som flyr rundt inne i et rom, en skrivemaskin som skriver av seg selv og et juletre som pynter seg selv. Sannsynligvis meget avanserte effekter å få til i 1947.



Filmen hadde sine problemer underveis. Den første regissøren William A. Seiter ble sparket etter at produsent Samuel Goldwyn ikke likte jobben regissøren hadde gjort. Da var det allerede blitt brukt 1 million dollar av budsjettet. Henry Koster ble så hentet inn som regissør og de startet hele innspillingprosessen fra scratch igjen. Den største endringen som ble gjort var at Niven og Grant byttet roller. Niven ble da Biskopen, mens Grant fikk rollen som engel. I tilegg mistet Teresa Wright som spilte biskopens kone i Seiter sin utgave rollen og Young fikk rollen istedet.



Om jeg skal kritisere filmen for noe må det være at den har to sekvenser som blir litt for lange. En is-dans scene og en harpe-spill scene som varer noen minutter for lenge, men på ingen måte noe som ødelegger filmen.



Alt i alt en MEGET overaskende film som jeg er glad for at jeg gikk til innkjøp av.

Terningkast:

Morgendagens film vil bli en julefilm fra 70-tallet.

tirsdag 21. desember 2010

21.Desember: Carry On Christmas 1973


Dagens film er Carry On Christmas 1973. Filmen er regissert av Ronald Fouracre og har Sid James, Joan Sims, Bernard Bresslaw og Barbara Windsor i hovedrollene.



Kort handlings-sammendrag:
Sid James returns as a department store Santa, and the Carry On team journeys though the ages to see how Christmas was celebrated by cavemen, Robin Hood and his Merry Men, and also in WWI trenches!




Vel, nok en Julespesial fra Carry On Gjengen og ikke mye er forandret. Konseptet består fortsatt av festlige one-liners pakket inn i flere småfortellinger.



Sid James er her tilbake som hovedkarakter etter at han måtte trekke seg fra 1972 versjonen. Desverre gjør ikke dette 73-utgaven veldig mye bedre. De fortsetter med disse småhistoriene istedet for en lang historie og dette svekker på mange måter humoren.



Nå blir det mer slik at man bygger opp til en slutt punsh i hver enkelt korte episode, istedet for å bygge historiene rundt humoren. I noen av segmentene er det noen morsomme one-liners her og der, men ikke nok til å gjøre selve sketsjen ordentlig morsom.



Skuespillerne gjør så klart en grei jobb med det de hadde fått utdelt av materiell, men det var ingen overraskelse at de etter denne la ned Julespesial-konseptet.



Den eneste av "historiene" som jeg nå syntes var ordentlig morsom var i grunn delen som bant de ulike historiene sammen. Sid James som julenisse kan bare ikke gå galt.



Uten tvil den mest skuffende av julespesialene og desverre en litt trist avslutning på noe som kunne vært så mye bedre.



Terningkast:

Morgendages film vil bli nok en gammel klassiker.

mandag 20. desember 2010

20. Desember: Santa's Slay


Dagens film er Santa's Slay fra 2005. Filmen er regissert av David Steiman og har Douglas Smith, Emilie De Ravin, Robert Culp og Bill Goldberg i hovedrollene.



Kort handlings-sammendrag:
Tradisjonen tro kommer julenissen på besøk i år, men denne gangen er sleden hans lastet med mordvåpen, brannbomber og morderiske juleplaner. Den søte juletid er forbi, når den gavmilde og snille julenissen får behov for å få utløp for alle frustrasjonene ved å bli psykopatisk, voldelig og hevnlysten.


Tro det eller ei med Santa's Slay er ikke en film man skal ta seriøst. Filmen er fremstilt som en juleskrekkfilm, men jeg vil vel heller si det er en svart-komedie med innslag av skrekkelementer. Konseptet fungerer overaskende bra og historien med at Julenissen egentlig er en demon som har måttet være snill i 1000 år pga et veddemål med en engel er jo rett og slett genialt.

Disse Wrestling stjernene pleier som regel ikke å være de akkurat beste skuespillerene. Uten at jeg kan så mye om disse folkene (iallefall ikke så mye som visse andre jeg kjenner) så er det vel de færreste av dem som virkelig har slått til i filmindustrien. Det er vel kun Dwane "The Rock" Johnson som har fått en "god karriere" i etterkant. Andre som nevne Goldberg, Glenn "Kane" Jacobs, Steve Austin, Adam "Edge" Copeland og Hulk Hogan har vel kanskje hatt et par greie roller innimellom, men ikke akkurat noen store hollywoodroller.



De andre skuespillerene gjør heller ingen dårlig jobb. Både de Ravin og Smith gjør en god jobb som hovedkarakterne og det er alltid moro å se Robert Culp i nye roller. Men det er uten tvil Goldberg som stjeler hele showet i filmen.



Bill Goldberg hadde jeg ikke noen tro på som julenissen, men som denne klinn-gærne julenisser tror jeg nesten ikke de kunne funnet noen bedre. En stort mer underholdende julenisse kan jeg ikke huske jeg har sett noen gang før.



Om jeg skal kritisere filmen for noe så må det være at det er et par av Bluescreen scenen som ikke så bra ut og som man helt tydelig så at her var det noe muffens i bakgrunnen.
Jeg er også litt misfornøyd med avslutningen av filmen. Den var vel i grunn grei nok, men ikke på noen måte slik jeg ville ha avsluttet denne filmen.



Som sagt er ikke dette en film som man skal ta seriøst, og er man forberedt på at man skal se en useriøs B-film med en helsprø historie så tror jeg man vil ha en hyggelig stund med denne filmen.



Terningkast:


Morgendagens film vil bli avslutningen på en "filmserie" som vi har vært borti her før.

søndag 19. desember 2010

19.Desember: Miracle On 34th Street (1947)


Dagens film er Miracle On 34th Street fra 1947. Filmen er regissert av George Seaton og har Edmund Gwenn, Maureen O'Hara, Natalie Wood og John Payne i hovedrollene.



Kort handlings-sammendrag:
Miracle on 34th Street er en uimotståelig fabel, som for mange har blitt ensbetydende med det å feire jul. Hjulehøytiden er under oppseiling da en dannet gentleman med strålende øyne, en stor mage og et snøhvitt skjegg (Edmund Gwenn) blir ansatt som stormagasinet Macyts julenisse. Han hevder at han heter Kris Kringle, og ikke lenger etter har han fylt alle med juleglede - unntatt sin overordnede, Doris Walker (Maureen O'Hara), som oppdrar sin datter Susan (Natalie Wood) til ikke å tro på julenissen. Men da Kris blir erklært sinnssyk og skal i retten blir alle, unge som gamle, møtt med det klassiske spørsmålet: Tror du på julenissen?



Miracle on 34th Street er faktisk film nummer tre i år som jeg ikke ser alene. Undertegnede ble invitert bort på Taco og film, noe som ble meget hyggelig. Filmen hadde jeg med selv og det ble da denne. Vi så da den oppfargede utgaven i og med at vertskapet ønsket det, noe som var greit for meg i og med at jeg har sett sort-hvit versjonen før.



*Av en eller annen grunn ville i DVD-spilleren min spille av fargeversjonen av filmen, så dermed er bildene her hentet fra sort-hvit utgaven.



Miracle On 34th Street vant i 1947 tre Oscar statuetter. For beste mannlige birolle (til Edmund Gwenn), for beste original histore (til Valentine Davies) og for beste manus (George Seaton).



Filmen er en av de store juleklassikerene og fikk i 1994 en remake laget etter seg. Denne så jeg i fjor og den fikk da terningkast 4, først og fremst grunnet en god historie og gode skuespillerprestasjoner. Denne utgaven derimot har faktisk en enda bedre utført historie og enda bedre skuespillerprestasjoner. Både Edmund Gwenn og Natalie Wood er glimrende i denne filmen.



Filmen er både underholdende og morsom, mens den fortsatt holder en seriøs tone gjennom filmen. William Frawley (i rollen som psykolog Charlie Halloran) er en av de festligste karakterne i filmen. Han har noen "ticks" i filmen som er meget underholdende å se på.



Filmen fikk faktisk mye kritikk i valget av hvordan rollefiguren til Maureen O'Hara er fremstilt. Hun spiller en Fraskilt mor, noe som var sett på som lite sømmelig på denne tiden. Den dag i dag er det vel få som i det hele tatt hadde løftet et øyebryn pga dette.



Alt i alt en meget underholdende og god film, og uten tvil en film som bør sees av de fleste.

Terningkast:

Morgendagens film er årets siste "jule-skrekkfilm.