lørdag 3. desember 2011

Dag 3 – Holiday Inn



Dagens film er den amerikanske filmen Holiday Inn fra 1942. Filmen er regissert av Mark Sandrich og har Walter Abel, Marjonette Reynolds, Fred Astaire og Bing Crosby i hovedrollene.

Synopsis:

Jim Hardy og Ted Hannover er venner og rivaler, og begge er forelsket i danseren Lila Dixon. Da Ted og Lila slår seg sammen og drar til Hollywood, bestemmer Jim seg for å trekke seg tilbake fra showbusiness. Han flytter ut på landet og starter et vertshus som bare er åpent i høytidene. Alt er riktig fint inntil Ted en dag kommer på besøk.


Trailer:

Holiday Inn er nok nå mest kjent for at det var her Bing Crosby's klassiske julesang «White Christmas» kunne høres første gang. Sangen er kanskje bedre kjent for å ha vært med i filmen med samme navn som ble spilt inn 12 år senere.

Denne sangen er i følge noen kilder vistnok tidenes mestselgende «sang» og har solgt over 50 millioner kopier, mens andre mener at Elton Johns «Candle In The Wind» har solgt flere kopier.

Holiday Inn ble i 2008 utgitt på DVD i en oppfarget utgave laget av Legend films, men utgaven jeg har sett er den originale sort-hvit utgaven.

Holiday Inn er en musikal med hele 11 musikknummer inkorporert på 100 minutter. De fleste av sang-nummerene er meget gode og filmen flyter godt.

Astaire og Crosby passer utrolig godt sammen, og med Crosbys glimrende sangstemme og Astaires dansetalent kunne dette i grunn ikke slå feil. Men man må på ingen måte glemme Marjorie Reynolds som på mange måter er personen som snører sammen hele filmen.

I en av scenen så danser en «full» Fred Astaire rundt på dansegulvet. Noe overraskende så viser det seg faktisk at Fred fikk 2 glass bourbon før første tagning for å gjøre scenen mer realistisk. Når den første scenen ikke fungerte helt, filmet de den en gang til og Astaire fikk nok et glass med Bourbon. De endte i filmen opp med å bruke den syvende tagningen av dansescenen. Noe som tilsier at Astair da hadde fått i seg 9 glass Bourbon og dermed sannsynligvis var ganske svingstang i virkeligheten også.

Når denne filmen vises i USA har «Abraham» nummeret en tendens til å bli klippet bort. I denne scenen synger Bing Crosby en sang om Abraham Lincoln iført sort sminke eller «blackface» som det har blitt kalt. Denne scenen er et av de store samtaleemnene når filmen vises og mange mener at denne scenen er meget rasistisk. Scenen er med i utgaven jeg så, og jeg kan forstå at noen føler seg støtt av den, men jeg ser virkelig ikke poenget med å fjerne den fra filmen.

En morsom liten funfact vedrørende denne filmen er at den amerikanske motel-kjeden Holiday Inn har fått sitt navn takket være denne filmen. Kemmons Wilson, mannen som startet kjeden, var vistnok en stor fan av denne filmen og brukte da navnet på sin nystartede motel-kjede.

Holiday Inn har dessverre havnet litt i skyggen av White Christmsa (sannsynligvis først og fremst fordi White Christmas er i farger), men jeg mener faktisk at Holiday Inn er hakket bedre.

Terningkast:



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar