Synopsis: Verdensstjernen Simon kommer hjem til Sverige for å feire jul. Broren skal arrangere den årlige julekonserten og Simon har blitt overtalt til å delta. Anders, som alltid har levd i skyggen av broren, er ikke helt fornøyd med dette. Simon tar alt med ro, men denne julen blir han konfrontert med gamle minner og begravde familiehemmeligheter.
Trailer:
Peter Jöback er kanskje et navn de fleste har hørt før, men da kanskje ikke innenfor film sjangrer. Jöback er en anerkjent svensk sanger og musikalartist og har gitt ut hele 10 album siden 1993. Til og med undertegnede har faktisk hørt et par sanger av han før jeg så han i denne filmen, da i form av et par julesanger.
Filmideen er det også Jöback som står bak og i følkge han er filmen delvis selvbiografisk. Regien er det Ella Lemhagen som har og hun har laget andre filmer som Kronjuvelerna, Patrick 1,5, Tur & Retur og Pojken Med Guldbyxorna for å nevne noen.
Dette er Jöback sin første hovedrolle og jeg må si jeg syntes han gjør en god rolle her som Simon. Når historien du skal spille er en slags selvbiografi så er det kanskje lettere å få dreisen på hva som skal gjøres også. Ellers er det mange andre kjente svenske film og TV fjes som Suzanne Reuter som har spilt i over 75 filmer, Johannes Kuhnke har spilt i 40 stk og og Jennie Silfverhjelm med rundt 30 stk.
Filmen er bra på Juletemning og man får faktisk et fint innblikk hvordan julen feires i nabolandet, med våde julesanger, julegensere, julepynt, snø, julemat og alt annet som hører julen til.
Filmen var beskrevet som en drama komedie, men hvor denne komedien skal komme fra er jeg veldig usikker på. Da jeg følte dette var mer en slags småtrist dramajulefilm. I tillegg så mister jeg litt julefølelsen når mesteparten av filmen går med på krangling, slossing og temaer som ikke helt hører hjemme i en julefilm i min lille (rare) verden.
Når jeg ser en julefilm så liker jeg å se en slags fantasiverden hvor ting er hyggelig og koselig, rett og slett for å få litt pause fra hverdagens problemer og intriger. Så da å sitte i nesten to timer å høre på andre folks problemer er ikke hva jeg forbinder med koselig julefilm.
Filmen redder seg litt inn med mye fin og koselig julemusikk innimellom all tragedien, men ikke nok til at dette blir noen høydare.
Virkelig ikke min greie dette her, men for de som liker julefilmer med litt dypere mening og hverdagslige problemer kan denne sikkert fenge. Men fra min side ikke anbefalt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar