Dag 24 – Vertshuset Den Gyldne Hale

 

 

 

 

Dagens adventskalender er den norske «Vertshuset den gyldne hale» fra 1989. Serien er regissert av Grete Høien og har Ronny Nilsen, Hanne Enerhaugen, Per Jansen og Kari Simonseni hovedrollene. 

 

Synopsis: Når vertshuset åpner sine dører for gjester, håper vertskapet selvsagt å få huset fullt. Og ettersom dagene går, skal vi få se at det kommer en gjest til vertshuset hver dag, som skal bli og feire jul der.

Trailer:

Denne adventskalenderen gikk på NRK under adventstiden i 1989 og 1994. Jeg er 100% sikker på at jeg kun så denne serien i 1989, da jeg jo vet at både jeg og 99% av de som så på adventskalender i 1994 fulgte med på hva som skjedde på "Sand Gård" og "nissehulen" i "The Julekalender det året. Men jeg har gode minner fra denne serien og den gjorde tydeligvis stort inntrykk på 4 år gamle meg når jeg fortsatt kan huske både hvordan vertshuset ser ut og husker kjenningsmelodien.

 

Serien har i flere år ligget ute på NRK sin nett-tv, men dette er som nevnt første gang jeg har sett serien siden 1989. 

 

Serien var ganske revolusjonerende og markant når den kom i og med at serien både hadde vanlig tale og tegnspråk i tillegg. Dette gjorde jo at de fikk inkludert flere i sine adventskalender tradisjoner og det var en god ide når dene serien ble utigtt. 

 

Serien er skrevet av Grete Høien og Gudny Hagen. Grete Høien sa i sin tid til Dag bladet at av alle serier hun har jobbet med er hun mest stolt av Vertshuset den gyldne hale.
Gudny Hagen står bak flere TV-serier for barn, og har tidligere arbeidet som førskolelærer for hørselshemmede barn noe som forklarer hennes involvering i serien. 

 

Serien må nok kalles et produkt av tiden den ble lager og jeg er litt usikker på om dette er interessant nok til å fange oppmerksomheten til barna nå i dag. Jeg vil tro at det er litt for lite action og ting som skjer i serien i forhold til den underholdningen som er å se på TV (eller nettbrett) nå i dag. 

 

Skuespillet blir kanskje litt i overkant overspilt da det er en tendens til at dialogen er ganske langsom og utdratt, dette da sannsynligvis for å involvere de som har lite eller ingen hørsel. 

 

Men Per Jasen, Kari Simonsen, Hanne Enerhagen og Ronny Nilsen som er primærkarakterene her spiller godt nok de og gir en følelsen at de faktisk jobber på et vertshus. Gjestene som kommer innom er også artige, selv om jeg føler at det blir satt av litt lite tid til hver gjest. 

 

Serien er også litt pedagogosik hvor man lærer litt forskjellige ting som hvordan man lager et julenek, snekrer sammen en krakk og lærer om juleevangeliet for å nevne noe. Serien er nok i overkant pedagogisk i forhold til det som blir vist på TV nå i dag, men dette erjo slik man laget barneunderholdning i Norge til langt utpå 1990-tallet.  Julestemningen er også god her, men et koselig julepyntet vertshus, juleaktiviteter, julebakst, julegaver, juletrær og alt annet som hører en koselig adventskalender til. 

 

Noe jeg helt hadde glemt var at serien også har en «bi-serie» i hver episode som blir satt i gang når stuepiken Marie gnir på en magisk kule. Historien her dreiser som en Anette som er litt utenfor og ikke en av gjengen, hvorpå hun får en magisk boks av den mystiske røde dame. Jeg husker som sagt ikke denne biserien så jeg kan ikke si jeg husker hva jeg syntes om den når den gikk på TV. Men jeg vil tro at jeg da som nå føler at det som skjer på vertshuset er mer spennene enn denne bi-serien.

For de som ønsker å se serien så ligger den ute på NRK sin nett-tv, i en uke til. Litt basert på om NRK kommer til enighet om rettighetene til sine programmer laget før 1997. Så benytt muligheten nå som du har den. 

 

Jeg syntes fortsatt denne serien er litt sjarmerende og gir meg litt julestemning, men jeg tror da det først og fremst er nostalgien som snakker. Jeg tror nok ikke denne serien kommer til å fenge de som ser den for første gang nå i dag, men gi det gjerne en sjanse før den forsvinner for godt. 

 

Terningkast:

Da var nok en JuleFilmFestival gjennomført og det er vel bare å takke alle som tittet innom også i år. Haugen med filmer for 2022 har allerede begynt å vokse, så det blir nok fort ny festival til året også. Så God Jul til alle og etterhvert Godt Nyttår. Ses under adventstiden 2022.

Dag 23 – Time for Us to Come Home for Christmas

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dagens film er den kanadiske filmen «Time for Us to Come Home for Christmas» fra 2020. Filmen er regissert av David Winning og har Lini Evans, Doron Bell, Stephen Huzar og Lacey Chabert i hovedrollene. 

 

Synopsis: Fem gjester har fått hver sin mystiske invitasjon til å feire julaften på et hotell. Med hjelp av hotelleier Ben finner Sarah ut at det er hendelser fra tidligere som knytter gjestene sammen og som kanskje også vil forandre deres liv for alltid.

Trailer:

Om noen har lyst til å kritisere det faktum at jeg i år har hele tre Hallmark filmer med Lacey Chabert i løpet av festivalmåneden så skal de få lov til det. Men skal man komme seg igjennom en god del Hallmark filmer i løpet av måneden er det jo sånn at det er hyggelig når noen av de inneholder en dame med et veldig flott smil ;) 

 

Historien her er en slags romantisk gjenfortelling av Agatha Christies «Ten Little Indians», men så klart uten alt av mord og mysterier. Filmen er også inspirert av Blake Shelton sin julesang «Time For Me To Come Home» fra hans 2012 album Cheers. Sangen laget han sammen med sin mor og hun skrev også en bok med samme tittel ut i fra sangen i 2013. 

 

Det er laget to filmer fra før basert på samme «sang» med «Time for Me to Come Home for Christmas» fra 2018 og «Time for You to Come Home for Christmas» fra 2019. Begge disse filmene er det Hallmark som står bak, så dette er da tredje gang de har brukt denne ideen for å lage en julefilm. Så kanskje Hallmark begynner å gå tom for julefilm ideer?

Dette er imponerende nok Lacey Chabert sin 10ende julefilm og 22. Film for Hallmark noe som fort kan være rekord. Den første var forøvrig «Elevator Girl» tilbake i 2010.

Filmen ble spilt inn i et av Hallmark sine favorittstedet å lage julefilmer nemlig Vancouver, I Britsh Columbia i Canada. Filmen hadde premiere på Hallmark 5. Desember 2020 i USA, mens de uken etter hadde premiere i Canada, den 12. Desember.

Jeg har i det siste sett en del av filmene i Hallmark sin Movies & Mystery serie, der iblant «The Crosword Mysteries» serien som jeg syntes var underholdende. Dette er mer «familierettede» krimfilmer uten blod og graifiske mord. Men da heller med fokus på hvordan mordet løses. Denne julefilmen som er emd i samme serie er litt av samme greia og det er her hvordan julemysteriet skal løses som står i fokus. 

 

Historien er faktisk ikke så verst og skiller seg litt ut fra de vanlige julefilmene fra Hallmark, selv om det så klart også er fokus på hygge og romantikk i denne filmen, man kan jo ikke la mysteriene overta helt. 

 

Som vanlig når det er snakk om en Hallmark film så er julestemningen på plass fra første minutt. Nå som de har begynt å spille inn filmene sine i Canada så har de jo fått mulighet til å bruke ekte snø noe som har hjulpet på produksjonsverdien de siste årene. Jeg liker også veldig godt verthuset som de har spilt inn filmen på og jeg føler at dette er en perfekt setting for en mystisk julefilm. 

 

Stephen Huszar og Lacey Chabert har god kjemi her i filmen og lager en troverdig og god relasjon. Musikeren Leon var en person jeg mente jeg hadde sett før og ettter litt research viser det seg at han for 30 år siden spilte i en av mine favorittkomedier, nemlig Cool Runnings med den nå avdøde John Candy i hvoedrollen. Siden den gang har han spilt i over 80 filmer og gjør en god rolle her som Jasper. 

 

Filmen kan streames hos Hallmark eller kjøpes på DVD for de som er like gammeldagse som meg. 

 

Et hyggelig og koselig lite julemysterie på tampen av adventstiden og på dagen før dagen. Nok en film som jeg ble positivt overasket over og vel verdt å sjekke ut for de som vil ha litt blanding av romantikk og mystikk nå før ribba settes i ovnen i morgen.

Terningkast:

Dag 22 – A Flintstones Christmas

 

Dagens film er den amerikanske filmen «A Flintstones Christmas» fra 1977. Filmen er regissert av Sid Marcus og Charles Nicols og har Virginia Gregg, Henry Corden, Lucille Bliss og Mel Blanc som stemmgivere. 

 

Synopsis: Når julenissen har et uhell ved Fred sitt hus på julaften må Fred og Barney ta over jobben hans og få levert ut alle gavene i tide.

Trailer:

A Flintstones Christmas er faktisk årets femte og siste animerte film ut på Festivalprogrogrammet i år, noe jeg fort tror kan være rekord i antall animerte filmer i løpet av en førjul.

 

Flintsontes er vel et konsept som er kjent for de fleste, men for de som ikke er det var dette originalt en animasjonseksempel som gikk på TV mellom 1960 og 1966. Det var den første animasjon sserien som gikk fast hver uke på TV. Serien omhandler Fred, Hans Kone Wilma og deres datter Pebbles sine opplevelser i hverdagen. Da ofte også akkompagnert av deres naboer Barney, Betty og Bam-Bam. 

 

Dette er faktisk ikke den første Flintstones produktet emd juletema, da de allerede sesong fem av serien i 1964 hadde en juleepisode av serien i form av «Christmas Flintstone». 

 

Serien er laget av Hanna-Barbera som nok fort er to av mine favoritt tegneserie skapere, sammen med Disney. Hanna-Barbera står bak tegnefilm klassikere som «Tom & Jerry», «Huckleberry Hound». «Yogi Bear», «Jetsons» Og» Wacky Races» for å nevne noen. 

 

Denne jule-spesialen har samme omtrent historie og musikk som tv episoden fra 1964, noe som vel egentlig betyr at Hanna-Barbara laget denne for å tjene noen enkle kroner. Men på tross av det syntes jeg den både er underholdene og morsom. 

 

Det ser for min del ut som om det er de samme animatørene som har jobbet med denne som var med å laget den originale TV-serien, for serien ser rimelig lik ut. Jeg har veldig sansen for denne animasjons-stilen og syntes dette ser veldig bra ut. 

 

Det har også kommet to andre julespesialer etter denne da i form av «A Flintstones Family Christmas» fra 1993 og «A Flintsontes Christmas Carol» fra 1994. 

 

Denne julespesialen er som nevnt fra 1977, noe som da betyr at den ble laget hele 11 år etter at originalserien gikk på TV for første gang. Filmen ble for første gang vist på NBC 7. Desember 1977 og har bitt vist på tv i Usa på en eller annen kanal nesten årlig siden. 

 

Filmen er tilgjengelig til leie på både iTunes og Amazon Prime i tilegg til DVD i samleboksen "A Flintstone Christmas Collction", da sammen med A Flintstone Family Christmas spesialen fra 1993. 

 

Med en spilletid på kun 45 minutter passer denne jule-spesialen fint inni et travelt juleprogram for de aller fleste og er vel anbefalt for meg for både store og små.

Terningkast:

Dag 21 –36.15 Code Père Noël

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dagens film er den franske filmen «36.15 Code Père Noël» fra 1989. Filmen er regissert av René Manzor og har François-Eric Gendron, Alain Lalanne, Louis Ducreux og Brigette Fosset i hovedrollene. 

 

Synopsis: En resursfull ung man må forsvare seg selv og sin bestefar når en morder utkledd som julenissen invaderer deres hjem på julaften.

Trailer:

Dagens film er da altså den franske filmen 36.15 code Père Noël og dette er tragisk nok kun den tredje franske julefilmen som jeg har sett her på festivalen i løpet av de siste tretten årene. De foregående to har vært «Le Martien De Noël»  og «JoyeuxNoël».

Hovedgrunnen til dette er hverken det at det ikke finnes franske julefilmer, eller at jeg ikke har noen interesse av å se dem. Nei, dette har mer med det faktum at det er vanskelig å få tak på julefilmer fra stort sett hele «Ikke-engelsk-språkelige Europa» som enten har nordiske eller engelske undertekster. Dessverre. 

 

Dette er jo forøvrig også den tredje filmen i løpet av årets JuleFilmFestival som går inn under «Home-Invasion» subsjangeren, da sammen med «Better Watch Out» som ble sett for kun 3 dager siden og «delvis» «Home Sweet Home Alone» som ble sett for to dager siden. 

 

36.15 code Père Noël er også kjent under de engelske tiltlene «Game Over», «Deadly Games», «Hide And Freak» og «Dial Code Santa Claus», så kjært barn har mange navn. 

 

Filmen kan minne ganske mye om den første Alene Hjemme filmen som kom ut året etter. Begge filmene omhandler en ung gutt som er alene hjemme, person som forsøker å invadere hjemme og feller som blir satt opp for å stoppe disse personene. Den er faktisk såpass lik at René Manzor. truet med å saksøke skaperne av Alene Hjemme, men dette skjedde aldri.

Jeg syntes at 36.15 Code Père Noël fungerer godt, både som en julefilm og selv om jeg ser likhetene til Alene Hjemme er filmen fortsatt rimelig forskjellige. Denne filmen har en litt mer voksent utrykk og er helt klart ikke en film for barn. 

 

Filmen har en skikkelig bra atmosfære og er tidvis ganske creepy i utseende. Dette kommer også av det gigantiske huset hvor familien bor som har et rimelig spesielt og kult design hvor vi har alt fra labyrinter til tåkelagte loft. Filmen klarer også å lage noen rimelig spennende scener hvor man holder seg fast i stolen og lurer på hva neste ting som skal skje blir.

 

Patrick Floersheim som spiller nissemorder i denne filmen gjør en glimrende jobb og er en av de beste "bd guys" jeg har sett i en juleskrekkfilm på mange mange år. Han gikk dessverre bory i 2016, men etterlater seg en art på nesten 100 filmer og en glimrende rolle i denne filmen.

Filmen har også et rimelig variert soundtrack med alt fra 80-talls elektro synth til Creedence Clearwater Revival og Bonnie Tyler. 

 

Filmen gir kanskje ikke den koseligste julestemningen, men har da med juleelementer som snø, julepynt, julemusikk, julenisser og en handling lagt til julen. 

 

Filmen er tilgjengelig på Blu-Ray fra Tyskland (med engelske undertekster) og er tilgjengelig til leie på Amazon Prime.

En positivt hyggelig overraskelse denne franske filmen og vel verdt for de som har lyst til å se en en litt mer «voksen» utgave av noe som ligner Hjemme Alene

Terningkast: